Historie
Steinringen på Bremsnes
Steinringen på Bremsnes består i dag av totalt 11 steiner. Åtte steiner danner en jevn sirkel med diameter på …. meter. Mot øst utenfor sirkelen står to steiner, som danner en slags port inn, og midt i sirkelen står en stor avlang stein med konkav buet form, dvs. med en jevn fordypning over midten. Hvorfor ble den bygget, og når? Hvilke funksjoner har den hatt opp gjennom årene?
Sammenlignet med steinsirkler andre steder i Norden og ellers i Europa er, er denne på Bremsnes synlig og tilgjengelig på en fin måte, der den ligger åpent til på en eng ved Bremsnesfjorden.
Fosnakulturen.
For å forstå den historiske utviklingen, må vi starte med de første menneskene som befolket området for ca. 11.300 år siden. Funn av en pilspiss i flint bekrefter deres tilhold i Bremsneshola. De første menneskene må ha vært fangst- og veidemenn, og trolig oppdagelsesreisende uten fast bosted. Istiden regnes å være slutt for ca. 9.000 år siden, og landhevingen skjøt fart. Alt etter isens tykkelse har landskapet siden hevet seg fra 30 – 40 m på kysten og over 200 m inne i landet.
Storegga raset
Raset på Storegga for 8.200 år siden skapte en tsunami på 10 – 12 m ved kysten, 40 – 50 m inne i fjordene, noe som må ha vært katastrofalt for menneskene som bodde her. På denne tiden var landhevingen langt fra over og de fleste boplassene lå i lune viker helt nede ved sjøen. Det undersjøiske raset ute i havet var ca. 300 km bredt og 800 km langt og dekket et areal større enn hele Danmark. Graving (på kirkegården) viser at området ved Bremsnes gård har et metertykt sandlag i kultur-lagene, deponert av tsunamien.
Steinringens historiske funksjoner
I brytningen mellom steinalder og bronsealder ser vi fremvekst av fallosdyrkelse og inntreden av elementer av norrøn mytologi. Helleristningene og fallossteinen funnet i omegn bekrefter dette.
Steinringen er trolig minst 3.500 år gammel dvs. fra tidlig bronsealder. Dens tidligste funksjon kan tolkes som en slags kalender, som viser viktige tidspunkt i året. Ulike elementer og ritualer skulle hjelpe et samfunn som var totalt avhengig av natur og klima. Hver enkelt av de åtte steinene har samsvar med årets kretsløp og i nyere tids primstav. Sola (og dens skygge) var det som gav steinringen liv. Dette var trolig også et sted for religiøse offer og blot til guder, forfedre og andre vesener de trodde på. De ofret for god avling, fangst og seier over fiender og onde makter.
Fra tidlig vikingtid har steinringen vært et samlingspunkt for tingmenn i regionen. I minst 600 år har stedet vært hovedsete for politisk og militær makt, trolig frem til Kalmarunionen i 1397.
Bremsnes sin militære og strategiske betydning
Bremsnes ligger svært nær den gamle indre skipsleia mellom Trondheim og Bergen, og har store topografiske fordeler. Det ble tidlig opprettet vardevakt på Bremsneshatten, for å ha kontroll over skipstrafikken og mulig fiendtlig angrep. Her hadde de god utsikt helt fra Bud på Hustadvika, og til Edøy nord i leia. Bremsnes gård var et maktsenter politisk, og med store rikdommer og verdier å forvalte. På et tidspunkt hadde gården en militær vaktstyrke på ca.40 – 60 mann.
Bremsnes gård hadde sannsynligvis flere leidangskip. Det er funnet flere skipsdrag og støer på gården. Oppe på Ladegårdsberget ble det bygget en borg i stein, men denne ble ca.1675 plukket ned og fraktet til Danmark. Funn fra Bremsnes viser at høvdingene drev sine virksomheter langt utover landets grenser. De har trolig seilt mot England, Irland, Orknøyene og andre steder vest i Europa, men også drevet handel med landene rundt Middelhavet og mot øst til Bysants og Russland.
Harald Hårfagre fikk klippet sitt hår på Bremsnes
Sagaen sier at det var her i denne steinringen - Tingstedet - at Harald «Luva» (=bustehode) fikk håret klippet, og etter det ble kalt Harald Hårfagre. Det viste seg at han hadde fint hår under all busten. Samtidig med hårklippingen ble han sannsynligvis gift med sin ungdoms kjæreste, kongsdatteren Gyda Eriksdatter fra Hordaland, som han fikk tre sønner med.
Det var hun som ti år tidligere gav beskjed til Harald (Dovrefostre) Hårfagre om at hun ikke ville gi sin møydom til ham før han hersket over hele Norge. Da sverget han den eden, at han ikke ville klippe eller kjemme sitt hår før han hadde slått alle de andre kongene, og lagt hele landet under seg.
Etter det avgjørende slaget i Hafrsfjord i 872, seilte Harald til sin venn Ragnvald Mørejarl som hadde sete her på Bremsnes, og fikk hjelp til å klippe sitt lange hår og med etterfølgende fest.
Ragnvald Mørejarls sønn, Gange-Rolf, ble lyst fredløs av Harald Hårfagre fordi han hadde gjort strandhugg i Viken. Kong Harald Hårfagre ønsket å avskaffe denne uskikken og forbød slike plyndrende strandhugg. Gange-Rolf måtet derfor forlate landet og dro vest i viking. Først ved Hebridene, hvor han bygde opp styrke og makt, deretter for å gå til angrep i Frankrike. Han ble en slik plage for den franske kongen, at han i år 911 fikk Normandie som len. Som motytelse skulle Gange-Rolf verne kysten mot andre vikinger og røvertokt. I 1066 ble England erobret av Gange Rolvs sitt tipptippoldebarn Wilhelm, som fikk tilnavnet Erobreren, og som regnes som stamfar til det engelske kongehuset.
Ragnvald Mørejarl hadde også andre berømte etterkommere, Tore Teiande, Jarl over Nordmøre etter faren som ble brent inne. Tore ble gift med Harald Hårfagre sin datter Ålov med tilnavnet Årbot; og disse to ble foreldre til Bergljot, som ble gift med Sigurd Håkonsson Ladejarl. En annen av sønnene til Ragnvald var Torv-Einar som ble jarl over Orknøyene.