Nytt skilt på Harald Hårfagres plass

Da har Steinringen og Bremsnes kulturområde fått nytt informasjonsskilt. Skiltet har tekst på norsk, engelsk og tysk.

Vikingdans og avduking av nytt skilt på Bremsnes 2. juni

Disse nydelige barna skal danse på Tingstedet 2. Juni kl 13. Kulturskolen stiller med dans og skjold.

Dansere fra Averøy kulturskole

Takk til @Gjensidige Forsikring Nordmøre og Romsdal som gjennom Dugnadsløftet har gitt oss støtte til kuturformidling til barn og unge.  Del gjerne!

Bygdeborgen på bremsnes

Her på Bremsnes ved Atlanterhavskysten lå det i gamle dager en borg bygd inn mot et lite fjellparti vi kaller Ladegårdsberget. Det var folk fra en nasjonal maktelite som holdt til på Bremsnesgården i vikingtiden og både før og etter det også. Det lå to leidangskip med store naust til nede ved fjorden, så det må ha vært ganske mange hærmenn her til tider.

Bremsnes hadde helt klart en militær betydning for vikingtidens og middelalderens kystforsvar. Omkring midten av 1600 tallet hadde ikke denne borgen noen funksjon lengre, ei heller Bremsnes som militært senter. Bremsnesgården ble solgt privat til Niels Pedersen Lem (onkelen til Ludvig Holberg og en annen historie)og borgen ble plukket ned stein for stein og sendt videre med skip til Danmark for å bli til byggesteiner i et slott der. 
Vi vet ikke hvordan denne borgen så ut, men det er lov å gjette. Det finnes jo ruiner andre steder som kan gi en viss pekepinn på hvordan det kan ha vært. Og min lille skisse her er mitt forslag. 

Gravrøysene på Bremsnes

For bare to hundre år siden var det mange store gravhauger her. Det var mektige slekter som bodde her, og gravhaugene skulle vise dette. Illustrasjonen viser et snitt av en gravhaug. Mannen kunne sikkert hatt mye flere gjenstander med seg i gravkammeret sitt, ikke så lett å få med alt. Og noen hauger var jo mye større enn denne.

Glassbegeret og gullarmringen (av Rolf Øydvin)

Langt tilbake i tid, på 300 tallet e.Kr.,ble det gravlagt et menneske her på Bremsnes, sannsynligvis en mann. Mannen ble brent, og rester av ham puttet i et glassbeger. Omkring glassbegeret ble det lagt en gullarmring formet som en spiral. Og over dette en bronsekjele. Fire store steinheller ble reist omkring og en steinhaug over det igjen. Glassbegeret var laget i en romersk provins, ved Svartehavet eller kanskje så langt øst som i Syria. Bronsekjelen var i dårlig forfatning da graven ble oppdaget vi 1673, så denne vet vi ikke så mye om. Den store armringen i gull er laget i Norden et sted, eller lengre syd i Europa.  
Så kan man lure på hva slags menneske som ble gravlagt her for et tusen syv hundre år siden, og hvordan disse verdifulle gjenstandene fra romerriket havnet så langt nord som her. Vi vet at romerne ga gaver til germanske høvdinger i forbindelse med handel, men også ved at germanske krigere ble vervet til de romerske hæravdelingene. Uansett så må han som ble gravlagt her vært en mektig høvding. 
Glassbegeret og gullarmringen er i dag i Nasjonalmuseet i København. Det er fantastisk flotte samlinger der, og det anbefales å bruke en dag for å se det de har fra oldtiden.

Tora av Bremsnes (av Rolf Øydvin)

For nesten tusen år siden levde det her på Bremsnes ei dame som het Tora Ragnvaldsdotter. Jeg vet ikke hvordan hun så ut eller hvordan hun gikk kledd, men det må være lov å tenke seg at hun har stilt seg opp for meg, ikke i finstasen med smykker og fine stoffer som silke, men mer hverdagslig. Likevel, hun var i slekt med de mektigste, ikke bare her i Norge, men også i Orknøyene, Skottland, England, Normandie, Russland og kanskje så langt vekk som i Bysants. Så jeg vil tro at om hun hadde staset seg skikkelig opp, ville hun sette ut som riktig prinsesse. 
Hun var datter av Ragnvald Brusesson som var jarl i Orknøyene en periode. Vi kan lese om ham i sagaen om Olav den hellige. Olav beholdt ham som gissel da han var guttunge, etter en tvist mellom hans far Bruse og hans onkel om hvem som skulle ha makten i Orknøyene. Olav bestemte at det var han som skulle ha makten der. Da Olav senere, i 1028, måtte flykte fra landet, til sin svoger storfyrsten Jaroslav av Kiev, da var Ragnvald med ham. I 1030 da slaget stod på Stiklestad, og Olav ble drept, var det Ragnvald som fikk den skadde halvbroren til Olav, han vi kjenner som Harald Sigurdsson Hardråde, gjemt vekk og senere tatt over til Novgorod og Kiev. Ragnvald reddet livet til Harald den gangen. 
I Russland ble Ragnvald gift med en søster av storfyrsten Jaroslav. I Norge og i Orknøyene er hun kjent som Arlogia, men i Russland kan navnet hennes ha vært Olga. Både Arlogia og Jaroslav var barn av storfyrsten Vladimir, som i 988 innførte den ortodokse kristendommen til Russland, og derfor fikk tilnavnet ”den hellige”. Vladimir var av gammel vikingætt, og det sies at han var i slekt med Håkon Sigurdsson Ladejarl, som faktisk også Ragnvald var i slekt med. De holdt nøye rede på slikt den gangen. Vladimir ble i 988 gift med den kristne Anna fra Bysants, søsteren til keiseren der. Det er mulig at Anna var mor til Arlogia som Ragnvald ble gift med. Fra rundt 1032 og frem i i tid fikk de flere barn sammen, og et av disse var altså Tora. Hun ble født ca. 1040, og ble ca. 1060 gift med Arntor (eller Andor) som var høvding på Bremsnesgården den gangen, eller Sandøygården som den tidligere het. Om Arntor vet vi ikke så mye, men hans kone Tora var altså datter av en prinsesse fra Russland. Hennes morfar var storfyrsten Vladimir den hellige og hennes mormor var sannsynligvis prinsessen av Bysants, Anna Porphyrogenita. Jeg vil tro at når Tora hadde slike mektige forfedre, så hadde hun sikkert også med seg en medgift i form av staselige klær og smykker, men jeg velger altså å fremstille henne mer hverdagslig.

Ragnvald Mørejarl (av Rolf Øydvin)

Litt historie om en annen som også kan ha bodd her på Bremsnes - Ragnvald Mørejarl
Etter at Harald Halvdansson Hårfagre vant sin seier i Hafrsfjord i 872, fikk han håret skåret av sin kjære venn (etter det Snorre skriver) og kampfelle Ragnvald Øysteinsson. Fra gammelt av har det på folkemunne blitt sagt at det var her på Bremsnes at det ble gjort. Han hadde latt håret gro vilt etter at han som femtenåring la frem et såkalt Brageløfte om ikke klippe håret før han hadde samlet Norge til sitt kongerike, dvs. ikke Norge slik vi kjenner det i dag, men et vestlandsrike. Ladejarlen Håkon Grjotgarsson og Mørejarlen Ragnvald var alliansepartnere i dette prosjektet. Det tok ca. ti år fra han ga sitt Brageløfte til han vant slaget i Hafrsfjord. Det må bety at han var født ca. 847. Ragnvald Mørejarl var født ca. 830, så han var noen år eldre. 
Her på Bremsnes har vi en eldgammel steinring (ca. 3000 år), med åtte steiner som danner selve sirkelen, og med en stor stein ved midten som har en konkav overflate. Vi kaller den for offersteinen. Jeg tenker meg at da håret til Harald var skåret, så la han eller kanskje en lokal Gode håret frem som et offer til den guden som hadde hjulpet Harald til seier mot alle høvdingene og småkongene, og det må vel ha vært Odin vil jeg tro. 
Vi vil hevde at det var her på Bremsnes at Ragnvald Mørejarl holdt til. Vi ser at Bremsnesgården er i eie hos etterslekten hans. Hans sønn Tore Teiande overtok som Mørejarl da faren og seksti mann ble overrasket og brent inne i en hall i 892. Det var to av Harald Hårfagre sine sønner, Halvdan Hålegg og Gudrød Ljome som stod for udåden. Harald straffet Gudrød selv, mens en annen av Ragnvald sine sønner, en frillesønn kalt Torv-Einar, drepte Halvdan Hålegg og slik hevnet sin far. I et kvad håner han sin bror Tore for å være taus og passiv, og slik fikk han tilnavnet Teiande. Det var nok gjerne slik kongen Harald ville det, for han fikk Tore gift med sin datter Ålov, og hun fikk tilnavnet Årbot. De fikk en datter som het Bergljot, og hun ble igjen mor til den kjente og mektige Håkon Sigurdsson Ladejarl (935-995). Og Bremsnesgården var i hans eie på den tiden. Kanskje som arv etter sin bestefar og oldefar på Møre. 
Ragnvald Mørejarl hadde en sønn til som er kjent. Han het Gange-Rolv. Han var viking, og den franske kongen gjorde ham til hertug av Normandie i 911. Han ble gift med Poppa av Bayeux, og et av tipptipptippoldebarna hans; han som ble kalt Vilhelm Erobreren, invaderte med sin normannerhær England i 1066. Den senere kongeslekten i England kan altså føre sine aner tilbake hit til Bremsnes og Nordmøre. 
En sønn av Tore Teiande og Ålov Årbot het Torbard. Han dro også ut i viking, og han kom til Normandie der onkelen Gange-Rolv var blitt hertug. Han ble gift med en frilledatter av onkelen sin, og de la grunnlag for en adelsslekt der som ble hetende De la Mare. Mare og Møre har samme opphav, og betyr ved havet. Flere av deres tippoldebarn var med da Vilhelm erobret England. 
Sentralt i denne historien om mektige slekter i vikingtiden står altså Ragnvald Mørejarl. En av hans mytologiske forfedre var Kong Nor som noen mener navnet Norge kommer av. Ragnvald var kjent som ”den mektige og rådsnare”, og var sikkert en kjempe slik datidens mennesker så ham.

Historiedag ved Bremsnes tingsted på Averøy søndag 19. august kl. 14.00.

Hør fortellingene om tingstedet (Steinringen på Bremsnes).
Kom og lær om Bremsnesgårdens nasjonale og internasjonale betydning.
Urframføring av stevet om vikinghøvdingen Bruse v/ Kyrre Slind.
Det blir vikingleker for barn.
Kanskje kommer vikingene på besøk.
Salg av Kaffe og kaker. (Vipps og kontant).

Arrangør: Foreningen Bremsnes tingsted og kulturområde.

Foreningen stiftet

Foreningen Bremsnes tingsted og kulturområde ble stiftet.